11/10/2019
Noen fakta om alkohol og alkoholmisbruk
Hadde alkohol blitt introdusert som produkt i dag, ville det kanskje blitt forbudt, det er ikke fjernt å tenke at om vi hadde hatt den kunnskapen vi har i dag om hvor stor skade alkohol og alkoholmisbruk har på enkeltmennesket og for samfunnet generelt ville det mest sannsynlig ikke vært det mest omgjengelige og sosialt aksepterte rusmiddelet vi har i dag. Alkohol er en del av både hverdagen vår, vårt sosiale liv og kulturen vår, men hvor mye kan vi egentlig om alkohol, dens virkning og skader?
Hva er «promille»? Forskjellen på mann og kvinne
Alkohol er i dagligtalen vår en betegnelse på drikke som inneholder etanol i en mengde som tilsvarer mer enn 2,5 volumprosent, og er det mest brukte rusmiddelet i vestlig kultur.
Alkoholen blir sugd opp i blodet fra flere forskjellige kilder i kroppen, tarmene, men også i munnhulen, spiserøret og magesekken. Kort tid etter inntak, vanligvis bare noen minutter, kan alkohol måles i blodet. Dette angis som «promille». Promillen viser hvor mange tusendeler av en vektenhet blod som er alkohol. 1,0 promille betyr at det finnes 1 gram alkohol i 1 kilo blod.
Alkohol passerer lett fra blodet til alle kroppens organer og videre gjennom membranene som omgir cellene. Derfor finnes alkoholen i alle kroppens celler kort tid etter at du har drukket. Hver eneste hjernecelle, muskelcelle og hudcelle vil altså inneholde alkohol etter at du har drukket. Med én promille i blodet, har du den samme konsentrasjonen i for eksempel hjernen.
Fordi mengden vann i kroppen er mindre hos kvinner, og fordi kvinner ofte veier mindre enn menn, vil en gjennomsnittskvinne få høyere alkoholkonsentrasjon i blodet etter for eksempel en halvliter øl, enn det en gjennomsnittsmann får.
Rus og forbrenning
Den første tiden etter alkoholinntak vil alkoholkonsentrasjonen i blodet være stigende. Når all alkohol er sugd opp og noenlunde jevnt fordelt i kroppens celler, oppnår du det høyeste punktet på blodalkoholkonsentrasjonskurven. Etter dette vil alkoholkonsentrasjonen i blodet synke. Dette skyldes først og fremst at alkoholen forbrenner i leveren. Normalt vil derfor høyeste nivå av alkohol forekomme ca en halvtime etter den siste inntatte alkoholenheten. Det er i leveren forbrenningen av alkoholen finner sted først og fremst ved hjelp av enzymet ADH som omdanner etanol til acetaldehyd. Acetaldehyd omdannes til eddiksyre ved hjelp av enzymet ALDH. Hele 95 prosent av alkoholen, brytes ned i leveren. De resterende 5% skilles ut gjennom svette, urin, eller ved utåndingsluft .
Hvordan reagerer man ved inntak av Alkohol
- Ved 0,5 promille kjenner du deg påvirket, humøret kan endre seg
- Ved 1 promille blir mange lett ustø og den kritiske sansen reduseres
- Ved 1,5 promille får du ofte problemer med hukommelsen og balansesansen
- Ved 2,0 promille er du svært beruset og har sterkt redusert kontroll på hva du tenker og gjør
- 3,0 promille er livsfarlig, man kan miste bevisstheten, miste kontroll på kroppens funksjoner.
Etter store alkoholinntak kan du oppleve betydelige plager «dagen derpå», med hodepine, generell uvelfølelse, depresjon, kvalme og brekninger. Intensitet av bivirkningene av alkoholinntak henger godt sammen med hvor mye og over hvor lang tid du har drukket. Man tror at langvarig alkoholpåvirkning kan føre til endringer i hjernen som varer lenger enn rusen, og oppleves derfor som sterke bakrusplager.
Ved kraftig bakrus advares det å bruke smertestillende medikamenter, da disse kan øke risikoen for blødninger i mage og tarm.
Skader ved gjentatt alkoholinntak over tid
Personer som drikker mye og ofte over lenger tid, med enkeltinntak på over 3-4 alkoholenheter annenhver eller hver dag over et tidsrom på mer enn noen måneder, kan være nok til at det kan oppstå endringer i nervecellene som fører til økt toleranse for alkoholvirkningen. Den som drikker ofte «tåler mer» alkohol. Dette er tegn på begynnende langvarig forandring av nervesystemet. Med økt toleranse følger abstinensplager ofte kjennetegnet ved senket stemningsleie, svetting, søvnforstyrrelser og generell uro ofte betegnet som «fyllenerver». Kraftig alkoholabstinens kan være livsfarlig.
Alkoholavhengighet og gener
De forandringene som gjentatt bruk av alkohol påfører hjernecellene, fører til økt trang til nye alkoholinntak. Denne trangen knyttes ofte til avhengighet. En som er avhengig av alkohol bruker tidvis mye tid til anskaffelse og bruk av alkohol, og til å komme seg til hektene igjen etter drikking. Tap av kontroll, manglende evne til å slutte på tross av innsikt i egen skade, sosiale og familiære komplikasjoner, er gjentagende forhold og konsekvenser av å være alkoholavhengig. Det kan foreligge disponerende forhold for en slik utvikling, blant annet arvelige disposisjoner. Det er flere studier og forskningsresultater som viser at genene vi er utrustet med spiller en rolle med tanke på utviklingen av avhengighet til Alkohol.
Samtidig er dette et rusmiddel som mange er eksponert for. Noen uheldige mennesker er sårbare for å bli avhengige, men dette kan man ikke vite på forhånd. Så langt kjenner forskerne nemlig ikke til alle genene som henger sammen med alkoholavhengighet.
Sykdommer vi ofte relaterer til Alkohol
Ved et Alkoholinntak som tilsvarer rundt 2-3 alkoholenheter hver dag hos voksne, økes risikoen for organsykdommer betraktelig. De vanligste fysiske skadene av et slikt alkoholinntak er lidelser som rammer; nervesystemet og hjernen. Ofte forekommer det da over tid leversykdommer, økt blodtrykk, fosterskader og fremkalling av kreft i fordøyelsesorganene.
Ulykker forårsaket av Alkohol
I Norge dør cirka 200-250 personer i trafikken hvert år. Halvparten av disse er bilførere, resten er passasjerer, fotgjengere og syklister. Risikoen for ulykker øker med økende alkoholkonsentrasjon i blodet (promille). Bruk av rusmidler er en av de viktigste årsakene til trafikkulykker. Antall sjåfører som er pågrepet for mistanke om alkoholbruk har vært relativt stabilt de siste årene med cirka 6000 per år. Sjåfører med høy promille (over 1,5 i promille) eller blandingsrus, utgjør hovedproblemet i forhold til antallet promilleulykker. Rundt 45 prosent av de promilledømte har over 1,5 i promille. Menn i aldersgruppen 20-35 år er spesielt utsatt.
Stigmatisering og Alkoholmisbruk
Skam står ofte i veien for erkjennelse. En skam som lever i beste velgående til tross for at vi lever i et moderne samfunn med mye kunnskap om denne lidelsen, og til tross for økningen i alkoholforbruket. Engstelse for fordømming, stigmatisering, tap av verdighet og kontroll, og ikke minst fordommer, ligger til grunn for tausheten fra den som sliter og de medavhengige rundt. Vi vet at de aller fleste som får et alkoholproblem er helt vanlige mennesker i helt vanlige familier og med helt vanlige jobber.
Verdens helseorganisasjon (WHO) regner denne avhengighetslidelsen for en sykdom som rammer ca. ti prosent av befolkningen. Vi vet at arv spiller en større rolle enn sosialt miljø. Korteste veien til stigmatisering og fordømmelse er mangel på kunnskap. Vi bør alle tenke oss godt om før vi dømmer et menneske som har utviklet et alkoholmisbruk.
Kilder: Sirus/FHI, Trygg Trafikk